Ja, tiden har vinger. Nå har jeg vært i Canada i litt over en måned. Jeg har blitt tatt imot av verdens beste vertsfamilie, og har i tillegg vært så heldig å få verdens herligste utvekslingsøster fra Italia. Chiara, Michael, Tracy og Lisa har så langt gjort min erfaring som utvekslingsstudent helt topp. De har også gjort det veldig enkelt for meg å føle meg hjemme, og som en del av familien (det er ikke lenger rart å gå i kjøleskapet). Jeg har kommet godt inn i skolesystemet, trives med både lærere, elever og fag. Jeg har fått en del bekjente, og noen gode venner fra flere deler av verden. Selve byen og området er ikke lenger ukjent. Jeg bruker fem minutter fra treningsstudioet i stede for 20. Det Canadiske hverdagslivet har gått fra nytt til rutine.
I tillegg til å ha et trygt og godt nettverk her i Canada, har jeg også en fantastisk støttegruppe hjemme i Norge. Min kjære familie og venner stiller opp med å Skype, like og kommentere bilder på facebook, ringe (enda så dyrt det er) og lese blogg. Jeg setter utrolig stor pris på dere alle (både nordmenn, ikkenordmenn, canadiere og ikke canadiere)! Dere er hovedgrunnen til at jeg både står opp og legger meg med et stort smil. Takket være dere har utvekslingen min så langt bydd på minimalt med utfordringer, og overgått alle forventninger.
Livet i Yarmouth er travelt, og det trives jeg veldig godt med. Det blir derfor lite tid til hjemmelengsel, men jeg savner selvfølgelig mine kjære og noen irrelevante ting som brunost og kvikklunsjsjokolade med havsalt.
Livet i Yarmouth er travelt, og det trives jeg veldig godt med. Det blir derfor lite tid til hjemmelengsel, men jeg savner selvfølgelig mine kjære og noen irrelevante ting som brunost og kvikklunsjsjokolade med havsalt.