Etter å ha bodd her i snart 8 måneder har jeg laget en liten personlig liste over hva som er typisk "canadisk". Dette gjelder ikke kun Yarmouth, NS eller Canada men også generelt sett Nord-Amerika.
Tror jeg har fått med meg det meste.
To all past, present and future exchange students: I did not write this insightful breathtaking text about exchange, however I strongly recommend everyone to read it. I know that the lenght looks terrifying, but don't be scared. I promise it will be worth your time. After reading this I was speachless for hours. If you're an exchange student you're going to think: Wow, I'm not the only one who feels like this. Exchange is change.
Rapid, brutal, beautiful, hurtful, colourful, amazing, unexpected, overwhelming and most of all constant change. Change in lifestyle, country, language, friends, parents, houses, school, simply everything.Exchange is realizing that everything they told you beforehand is wrong, but also right in a way.Exchange is going from thinking you know who you are, to having no idea who you are anymore to being someone new. But not entirely new. You are still the person you were before but you jumped into that ice cold lake. You know how it feels like to be on your own. Away from home, with no one you really know. And you find out that you can actually do it. Exchange is learning to trust. Trust people, who, at first, are only names on a piece of paper, trust that they want the best for you, that they care. Trust, that you have the strength to endure a year on your own, endure a year of being apart from everything that mattered to you before. Trust that you will have friends. Trust that everything’s going to be alright. And it is seeing this trust being justified. Exchange is thinking. All the time. About everything. Thinking about those strange costumes, the strange food, the strange language. About why you’re here and not back home. About how it’s going to be like once you come back home. How that girl/boy is going to react when you see her again. About who’s hanging out where this weekend. At first who’s inviting you at all. And in the end where you’re supposed to go, when you’re invited to ten different things. About how everybody at home is doing. About how stupid this whole time-zone thing is. Not only because of home, but also because the tv ads for shows keep confusing you.Thinking about what’s right and what’s wrong. About how stupid or rude you just were to someone without meaning to be. About the point of all this. About the sense of life. About who you want to be, what you want to do. And about when that English essay is due, even though you’re marks don’t count. About whether you should go home after school, or hang out at someone’s place until midnight. Someone you didn’t even know a few months ago. And about what the hell that guy just said. Exchange is people. Those incredibly strange people, who look at you like you’re an alien. Those people who are too afraid to talk to you. And those people who actually talk to you. Those people who know your name, even though you have never met them. Those people, who tell you who to stay away from. Those people who talk about you behind your back, those people who make fun of your country. All those people, who aren’t worth your giving a damn. Those people you ignore.And those people who invite you to their homes. Who keep you sane. Who become your friends. Exchange is music. New music, weird music, cool music, music you will remember all your life as the soundtrack of your exchange. Music that will make you cry because all those lyrics express exactly how you feel, so far away. Music that will make you feel like you could take on the whole world. And it is music you make. With the most amazing musicians you’ve ever met. And it is site reading a thousand pages just to be part of the school band. Exchange is uncomfortable. It’s feeling out of place, like a fifth wheel. It’s talking to people you don’t like. It’s trying to be nice all the time. It’s bugs.. and bears. It’s cold, freezing cold. It’s homesickness, it’s awkward silence and its feeling guilty because you didn’t talk to someone at home. Or feeling guilty because you missed something because you were talking on Skype. Exchange is great. It’s feeling the connection between you and your host parents grow. It’s hearing your little host brother asking where his big brother is. It’s knowing in which cupboard the peanut butter is. It’s meeting people from all over the world. It’s having a place to stay in almost every country of the world. It’s getting 5 new families. One of them being a huge group of the most awesome teenagers in the world.It’s cooking food from your home country and not messing up. It’s seeing beautiful landscapes that you never knew existed. Exchange is exchange students. The most amazing people in the whole wide world. Those people from everywhere who know exactly how you feel and those people who become your absolute best friends even though you only see most of them 3 or 4 times during your year. The people, who take almost an hour to say their final goodbyes to each other. Those people with the jackets full of pins. All over the world. Exchange is falling in love. With this amazing, wild, beautiful country. And with your home country. Exchange is frustrating. Things you can’t do, things you don’t understand. Things you say, that mean the exact opposite of what you meant to say. Or even worse… Exchange is understanding. Exchange is unbelievable. Exchange is not a year in your life. It’s a life in one year. Exchange is nothing like you expected it to be, and everything you wanted it to be. Exchange is the best year of your life so far. Without a doubt. And it’s also the worst. Without a doubt. Exchange is something you will never forget, something that will always be a part of you. It is something no one back at home will ever truly understand. Exchange is growing up, realizing that everybody is the same, no matter where they’re from. That there are great people and douche bags everywhere. And that it only depends on you how good or bad your day is going to be. Or the whole year.And it is realizing that you can be on your own, that you are an independent person. Finally. And it’s trying to explain that to your parents. Exchange is dancing in the rain for no reason, crying without a reason, laughing at the same time. It’s a turmoil of every emotion possible. Exchange is everything. And exchange is something you can’t understand unless you’ve been through it. Author unknown I dag jobbet jeg først 6 timer hos YASTA. Deretter dro jeg på trening. Senere bar det av gårde til South Ohio Community Center for å spise hummer på ekte vis. Middagen var arrangert av NSISP (organisasjonen min). Det var en hyggelig og fin sammenkomst med de andre utvekslingsstudentene. Vi fikk smake på ferske, rå kamskjell (smakte bare saltvann) og spise hummer servert med potetsalat, salat og pasta. For de som var mindre fan av sjømat ble det tilbudt lasagne. Til dessert serverte de "apple crisp" med iskrem (veldig typisk dessert i Nova Scotia) og kaffe. Mens vi spiste fikk vi høre om hvordan hummeren fanges og tilberedes og litt om "Acadians" bakgrunn (franskmen som bosatte seg i Nova Scotia). Morsomt, sosialt og lærerikt arrangement.
Mandag tilbrakte jeg med disse søte snuppene. Yara (Nederland), Celine (Tyskland), Jeanne (Belgia), Beatrice (Italia), Carlotta (Italia) og Melis (Tyrkia, og ja jeg har fortalt henne hva navnet hennes betyr på norsk) koste oss med tepper, mat, snadder og musikk. Selv om våren har ankommet Yarmouth merker jeg at det er et stykke igjen til sommeren.
Canadisk påskefeiring er ikke veldig ulik norsk, men gjøres mer ut av som med alle andre merkedager og høytider. Fordi elever i Canada har en 10 dagers "March break" får de kun langfredag og første påskedag (mandag) fri. På onsdag samme uken hadde vi fri på grunn av foreldremøter, derfor ble ferien på en måte litt lengre likevel. Lørdag morgen ble jeg vekket av Chiara for å finne sjokolade-egg. Disse var selvsagt gjemt overalt i huset av påskeharen. Jeg mottok også en koselig påskekurv med i overkant mye gaver. I kurven lå det et kinogavekort på 20$, et blad, EOS shave-krem, EOS håndkrem, to ansiktsmasker, et gavekort på 50$ som dekker frisørtimen jeg har bestilt i forbindelse med ballet og masse sjokolade. "Jula varer helt til påske" sies det, og det gjør den i hvert fall i Canada. Det var ikke forventet og overveldende mye. Jeg fikk i hvert fall veldig dårlig samvittighet når jeg innså at jeg ikke hadde kjøpt noe til dem. Det er visstnok vanlig at barna får påskegaver, men jeg tror vertforeldrene mine er ekstra generøse.
På søndag dro jeg med vfamilien til et vennepar for mer påskefeiring hvor jeg møtte Celine og Jeanne. Vi grillet, gjemte egg for de yngre, badet i jacuzzi og koste oss rundt bålet. Alt i alt en hyggelig påske. Nå har forresten sola og varmen endelig kommet til Yarmouth. Håper alle nøt en lang og god ferie i Norge! Grunnen til at jeg ikke har blogget på mange dager er fordi jeg føler at det er bortkastet tid å sitte på pc-en. Det er merkelig å tenke på at jeg snart har vært her i 8 måneder. Jeg har det fortsatt fint. Dagene flyr av gårde. Jeg føler at det er helg, helg, helg. Siden sist har jeg vært på en danseforestilling, spist mye ute med venner, sett "Captain America 2" på kino, spilt billiard på treningssenteret med noen kompiser, overnattet en helg hos Celine og Jeanne, vært på en skoledans (nærmeste vi kommer "lovlig" fest) og generelt sett gjort hva jeg pleier å gjøre: trene, gå på skolen og være med venner. Rugby har startet for fullt. Vi har trening mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag fra 15:30-17:00. På torsdager er det morgentrening fra 07:30-08:15 og fra og med 3. mai blir det kamp hver lørdag fram til juni. Jeg elsker rugby. Laget er herlig, treningen utfordrende og selve treneren vår er tipp topp. Vi startet alle fra scratch så alt av sentring, takling og annen teknikk må inn med t-skje. Det er en krevende sport og man mår regne med litt blod, svette og slag. Nå sitter jeg for eksempel med blå neseben og et kne jeg ikke kan bøye. Forrige uke gjorde det vondt å pusse tenner med høyre hånd, og slik går no dagan.
Ellers har jeg startet å jobbe med Yarmouth and Acadian Shores Tourist Assocication (YASTA) gjennom et fag kalt co-op. Etter å ha vært gjennom en rekke timer med skriving av jobbsøknad, CV osv har jeg endelig kommet meg ut i arbeidslivet. Jeg blir ikke belønnet med penger, men med jobberfaring som vil komme til nytt senere. Hittil har jeg ikke rukket å gjøre annet enn å fylle inn kontaktperson i excel og organisere bildearkivet deres (for en jobb). Ideen er at jeg skal blogge for dem, poste innlegg på facebook og ta bilder. Må jobbe 100 timer innen midten av juni for å få "full credit". Jeg kan ta en dag fri fra skolen og har fritimer når jeg ellers skulle hatt co-op (må brukes til å ta igjen arbeid fra dagen jeg er ute i jobb). Hallelujah. Savner Norge! I dag dro jeg og Celine til kjøpesenteret etter skolen. Senere spiste vi "Chienese" (høres mye kulere ut enn, på kinarestaurant) med Katie og Jeanne. Maten var helt ok. Deretter tuslet vi hjem til meg og satte på en film. Vi så "Orphan" en uhyggelig men bra og spennende film. Det er alltid like kos å starte helgen med jentene. I morgen står det volleyballkamp og yoga på timeplanen. Det nyåpnet yogastedet downtown arrangerer en rekke gratistimer for å få inn flere kunder. Derfor har jentene og jeg klart å lokke med oss noen av guttene. Etter det skal jeg se på volleyballkamp med en kompis og hans kompis.
Siden sist har jeg vært travelt opptatt med venner, skole (har hatt 2 snødager) og trening - et ganske vanlig hverdagsliv med andre ord. Fra mandag av begynner rugbylaget med trening mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Vi har vår første kamp lørdag 26. april. Rugby er foreløpig en veldig morsom sport (vi har ikke lært takling enda, det kommer til uka, haha). Håper alt står bra til i Norge. Ha en fin helg! |
THEA JORDAN (18)
I'm an adventurous and positive girl from Tønsberg, Norway. Last fall (2013) I decided to fly out of my comfort zone to live 10 months in Nova Scotia, Canada. With this blog I want to keep my family and friends posted on my everyday life in Yarmouth, Canada. I also hope this can be an inspiration and guidance for future exchange students.
Med denne bloggen ønsker jeg først og fremst og holde familie og nære oppdaterte på livet i Yarmouth, Canada, samtidig som jeg håper at dette kan være en inspirasjon og hjelp til andre som også har lekt med tanken på ett år i utlandet. Archive
July 2014
Categories
All
|