Jeg prøver å unngå ordet hvis. Alt kan skje. Jeg tror det er lurt å ikke dvele for mye rundt ting som kan gå galt. Derfor kommer jeg ikke på noe jeg gruer meg spesielt mye til (akkurat nå). Det verste med å være borte i 10 måneder blir nok alle avskjedene. Jeg er ikke spesielt glad i å ta farvel, og selv om det kun er for ett år så vet jeg at det kommer til å føles ut som jeg sier hade for alltid. Snufs snufs.
Det blir også veldig tøft å ikke ha muligheten til å være til stede for familie, venner og andre som måtte trenge meg. Jeg er en stor tilhenger av "face-to-face-kommunikasjon". Det at alle samtaler med mine kjære må gå over sosiale medier og Skype er selvfølgelig kjedelig. Når følelser og tanker blir uttrykt gjennom dataskrift og ikoner som brukes uten mening, oppstår det ofte misforståelser og feiltolkninger. Derfor foretrekker jeg å snakke direkte med folk, men man kan ikke alltid få i både pose og sekk.
Utveksling er et valg jeg har tatt, og det blir ingen "pros" uten "cons". Det er garantert mye jeg kan grue meg til, men det er noe jeg dropper å bruke energi på.
T.
Utveksling er et valg jeg har tatt, og det blir ingen "pros" uten "cons". Det er garantert mye jeg kan grue meg til, men det er noe jeg dropper å bruke energi på.
T.