Dra med en positiv og åpen innsitlling, og innfrir ikke opplevelsen til alle forventninger; gjør det beste ut av det!
Dette var et populært spørsmål da jeg hadde spørrerunde: Angrer du på at du dro (til Canada)? Svaret er enkelt og greit: Ikke et sekund. Som jeg nevnte tidligere, selv om jeg er i overkant glad i palmetrær, sol og strand så er det irrelevante faktorer. Hittil har utveksling vært en dans på røde roser. Alt har klaffet fra starten av (hvis vi ser bort fra at jeg er for lite atletisk til å bli tatt inn på et skolelag, ha ha). Når sant skal sies så skal jeg prøve meg på rugby ganske snart. De tar inn alle som vil spille for i følge treneren er rugby en veldig inkluderende sport. Det vil alltid være en posisjon som passer deg uavhengig av hvilke ferdigheter du har. Dette har jeg sagt et tusen ganger men destinasjonen og stedet du havner har lite å si. Selv om man er så heldig at man kommer til en familie i California betyr ikke det at man havner mitt i Beverly Hills eller like i nærheten av Santa Monica.
Dra med en positiv og åpen innsitlling, og innfrir ikke opplevelsen til alle forventninger; gjør det beste ut av det!
0 Comments
Jeg tenkte jeg skulle gi dere et lite bilde av hvordan psykologieksamen i Canada vil bli. Dette er bare noe av stoffet jeg må kunne innen mandag 27. januar. Eksamen starter klokka 12:30 og jeg har i hovedsak være ferdig innen 15:12. Man kan sitte til 16:00 om nødvendig (tror og håper jeg). Eksamen består av fem forskjellige deler. 1. Biological: Multiple choice (28 points) 2. Learning: Short answer (30 points) 3. Personality: Essay (20 points) 4. Social psychology: Short answer (40 points) 5. Disorders: Multiple choice (25 points). Det positive er at jeg har sett alle spørsmålene før, altså ingen overraskelser. Læreren min sa at han trekker ut en rekke spørsmål fra tidligere prøver. Det blir ikke en lett prøve av den grunn, men mindre stressende i det minste. Når det kommer til "essayen" så skal den ta utgangspunkt i en presentasjon vi tidligere hadde om en kjent person som har bidratt til psykologi. Læreren er så snill at han gir oss essay-spørsmålet vi får på eksamen på fredag slik at vi får et lite forsprang. Jeg kan faktisk skrive "essayen" i samarbeid med personen jeg hadde presentasjon med, men må selvfølgelig memorere den og skrive den på nytt på selve eksamen. Noen spurte meg om det: er vanskelig å få bra karakterer i Canada? Svaret blir både ja og nei. Jeg skal skrive et mer konsentrert innlegg om det senere, men noe av det vanskeligste er å huske alle de nye ordene. Det gjelder både fagord og nye uttrykk. Når jeg har en prøve hvor jeg må skrive mye føles det ut som jeg har gloseprøve i tillegg, spesielt i psykologi.
Etter å ha vært i Canada i snart et halvt år har jeg lært meg at det er en viktig holdning vi alle bør adoptere... Hvis jeg støttet på noe som var nytt og kanskje litt rart hadde jeg lett for å tenke "dette er mye bedre i Norge" eller "måten nordmenn gjør det på er mye smartere". Som for eksempel det at veldig mange canadier ikke bruker kniv når de spiser (det gjelder ikke alle retter). Istedet for å kutte opp en kjøttkake med en kniv (slik vi gjør) bryter de av biter ved hjelp av bare en gaffel. Dette syntes jeg var veldig tåpelig til å begynne med. "Det er mer riktig å bruke kniv" tenkte jeg, men det er verken mer riktig eller galt. Det er annerledes.
Jeg tror det er den beste innstillingen en kan ha når man befinner seg i en ny situasjon, spesielt som utvekslingsstudent. Det gjør det lettere å takle kultursjokk og fordommer. Dette gjelder selvfølgelig ikke absolutt alle omstendigheter, men veldig mange. Dette puttet jeg oppi den svarte Nike-bagen da jeg dro til Canada. Organisasjonen min anbefalte å oppbevare "alt" av verdisaker i håndbagasjen i tilfelle det ville skje noe med resten av bagasjen. Flyselskapet jeg reiste med (Icelandair) tillot håndbagasje på 10 kg (og to kolli for innsjekking på 23 kg per, altså maks 46 kg). Det er ekstra viktig å huske alle papirene du har samlet opp før avreise; referanse til visum, billett, karakterkort, dokumenter fra organisasjonen i vertlandet og den norske organisasjonen din, kontaktinformasjon (både norsk og om vertfamilien) vaksinasjons-kort og ikke minst passet ditt. Jeg ble også oppfordret til å ha med 2000 NOK i kontanter (i vertlandets valuta) i tilfelle det skulle oppsto problemer med bruk av bankkort.
Jeg vil anbefale neste kull å reise med en liten cabinkoffert og en veske eller liten sekk. Det var noe herk å drasse rundt på en tung skulder-bag. Noen flyplasser er gigantiske. Derfor vil man helst ha med seg minst mulig å bære. Trille derimot er helt supert. Les gjerne mer om pakkeprosjektet mitt her: Innlegg 1 og 2. Jeg kan skrive et mer detaljert innlegg med flere pakketips senere. Det er en del småting jeg angrer på at jeg ikke tok med og omvendt. I løpet av spørrerunden fikk jeg et spørsmål angående helge-aktiviteter. Denne helgen tok jeg lappen, spiste middag hos Holly med venner, var på to ishockeykamper, trente og stakk innom en café, vasket rommet, gikk en tur i byen med Lisa, begynte på et kort, så på "Golden Globe Awards 2014", og tilbrakte tid med familien. Personen spurte også om helgene er annerledes enn hjemme. Svaret er både ja og nei. Jeg er med nye mennesker i nye omgivelser. Hva vi gjør avhenger av humør, vær, årstid også videre også videre. Akkurat som hjemme. Jeg gjør stort sett alt med familien eller venner. De fleste helgene hittil har inneholdt en større happening som for eksempel konsert, camping, hvalsafari eller andre utflukter, bursdag eller en annen større sosial sammenkomst, og andre små "vanlige" aktiviteter. Vi baker, drar på kino, ser på film, hører og spiller musikk, drar på "shopping", trener, ser på hockeykamper, slapper av (noen ganger blir det også skolearbeid, dere hjemme i Norge har ikke peiling på hva det vil si å ha lekser) og koser oss. Klimaet er det samme som hvor jeg bor i Norge, derfor er ikke forandringen like stor som den kanskje ville ha vært om jeg bodde i Australia.
Til du som spurte: Jeg håper dette er et greit svar. Hver helg (hver dag) er som regel en ny erfaring. Hvis du blar tilbake i bloggen, vil du se noe av det jeg har gjort tidligere. I dag tidlig besto jeg oppkjøring med en liten feil (jeg skulle ha begynt å kikke bakover tidligere da jeg rygget inn i en parkeringsplass). Det føltes godt å endelig bli ferdig med alt som har med teori og kjøretimer og gjøre. Det er flere som lurer på hvordan man tar lappen som utvekslingsstudent. Jeg kan kun snakke for de som drar til Nova Scotia. Er litt usikker på hvordan det funker for de andre provinsene i Canada og andre land. Fremgangsmåte Først kontaktet jeg en lokal kjørelærer og fikk meldt meg på trafikalt grunnkurs. Det trafikale grunnkurset var gørrkjedelig (25 timer undervisning i et klasserom). Det hjelper dessverre ikke om du allerede har tatt det i Norge. Man må ta teoriprøven (beginners) før man begynner å øvelseskjøre. Teoriprøven besto av 20 spørsmål om skilt og 20 spørsmål om regler. Jeg fikk en egen bok som kun dreide seg om det jeg trengte å vite i forkant av prøven, men det som virkelig hjalp meg var å ta gratis teoriprøver på nettet. Etter å ha bestått teorien begynte jeg å øvelseskjøre. Man kan ikke ta oppkjøringen før etter 3 måneder. Noen uker før oppkjøring (road test) måtte jeg dra til trafikkstasjonen og bestille og betale for tiden det vil ta (road test receipt). Kjørelæreren min hjalp meg å booke selve oppkjøringen (man må ringe inn et sted og oppgi et nummer man får når man betaler). Deretter er det bare å kjøre som en prest. Kostnader
Kjøretimer (minst 10 kjøretimer) og trafikalt grunnkurs: 550 CAD (3134.89 NOK) Teoriprøve og bevis: 15 CAD (85 NOK) for teoriprøven og 25,40 CAD (144,29 NOK) for bevis. Oppkjøring og lappen: 15 CAD (85.50 NOK) for oppkjøring, 40 CAD (227.99 NOK) for leie av bil og 65 CAD (370.49 NOK) for beviset. Totalt = 710,4 CAD (4049.14 NOK) Jeg anbefaler alle å ringe trafikkstasjonen i Norge før man drar, så man vet om det vil lønne seg økonomisk. Når jeg kommer hjem må jeg ta glattkjøring, en kjøretime og oppkjøring på nytt. Nå har jeg vært veldig heldig og fått dette i gave av foreldrene mine, men jeg er sikker på at de er minst like glade, om ikke gladere for å spare penger enn det jeg er. Jeg har i hvert fall spart 10 000 kr på å ta den her. Jeg ønsker alle andre som ønsker å ta lappen i utlandet (også i Norge) lykke til! Verken teoriprøven eller oppkjøringen var så grusomt som jeg fryktet. Jeg vet at det er mange spente fremtidlige utvekslingsstudenter der hjemme som nå er i full gang med den lange søknadsprosessen. Det kan være en stressende og kjedelig periode med mye papirarbeid og venting. Stå på, ikke mist motet og ta det helt med ro, det vil bli din tur. En av de første utfordringene jeg stod ovenfor etter valget av land og intervjuet var å skrive et brev til vertsfamilien. Hva i all verden skal man skrive til noen man ikke kjenner? Hvordan skal man starte? Bør det være langt eller kort? Hva om fremmedspråket ikke er den beste? Etter å ha skrevet en rekke utkast fikk jeg endelig formet et brev og sendt det avgårde. Vær ærlig, fortell dem hvorfor du ønsker å dra på utveksling, hva du liker og holde på med, litt om familien din og en normal hverdag. Man bør starte med å introdusere seg selv, og ikke glem å takke vertfamilien. Om du er flink i for eksempel engelsk grammatikk eller ikke spiller ingen rolle så lenge brevet ditt er forståelig. Jeg vil anbefale at du skriver brevet ditt selv uten retting av noen andre og uten for mye innblanding. Vertfamiliene ønsker å velge en student ut i fra hvem de selv utgir seg for å være, ikke ut i fra hva andre tenker. Hvis man trenger hjelp med språket er selvfølgelig forståelig, men ikke la noen andre bestemme hva du vil fortelle familien. I mitt tilfelle var ikke dette et stort problem i og med at jeg valgte et engelsktalende land. Under kan du lese brevet som gjorde at min vertfamilie valgte nettopp meg. Dette er på ingen måte en mal, men jeg håper det kan være et lite spark i baken til de som står fast. Lykke til! Hvis du har noen spørsmål er det bare å kontakte meg. Hvor skal du dra på utveksling?
Hvilken organisasjon reiser du med?
Hvor kunne du aller helst tenk deg å ende opp?
Har du fått vertsfamilie eller gjort stats/regionsvalg?
Hva gleder du deg mest til?
Hva gruer du deg mest til?
Skal du på en arrangert tur med organisasjonen?
Nevn fire steder du kunne tenke deg å besøke i landet ditt.
Tror du dette blir et bra år?
Jeg prøver å unngå ordet hvis. Alt kan skje. Jeg tror det er lurt å ikke dvele for mye rundt ting som kan gå galt. Derfor kommer jeg ikke på noe jeg gruer meg spesielt mye til (akkurat nå). Det verste med å være borte i 10 måneder blir nok alle avskjedene. Jeg er ikke spesielt glad i å ta farvel, og selv om det kun er for ett år så vet jeg at det kommer til å føles ut som jeg sier hade for alltid. Snufs snufs. Det blir også veldig tøft å ikke ha muligheten til å være til stede for familie, venner og andre som måtte trenge meg. Jeg er en stor tilhenger av "face-to-face-kommunikasjon". Det at alle samtaler med mine kjære må gå over sosiale medier og Skype er selvfølgelig kjedelig. Når følelser og tanker blir uttrykt gjennom dataskrift og ikoner som brukes uten mening, oppstår det ofte misforståelser og feiltolkninger. Derfor foretrekker jeg å snakke direkte med folk, men man kan ikke alltid få i både pose og sekk.
Utveksling er et valg jeg har tatt, og det blir ingen "pros" uten "cons". Det er garantert mye jeg kan grue meg til, men det er noe jeg dropper å bruke energi på. T. Det er ingen stor hemmelighet at det jeg kommer til å savne aller mest i Canada er familie, hunden min og venner. Når det kommer til den materialistiske delen er det selvfølgelig enkelte gjenstander jeg gjerne skulle ha pakket ned i kofferten, som for eksempel den store deilige senga mi (og alle de søte pynteputene). Nå skal ikke jeg la materialismen ta helt overhånd (finnes langt viktigere verdier, som alle mine kjære), men ja, det blir nok litt ekstra kjipt å feire 17. mai i Canada uten bunaden, drømme uten drømmefangeren og høre på musikk uten verdens mest trofaste dockingstasjon. Det er sikkert tusen andre småting jeg også kommer til å lengte etter, men som jeg ikke tenker over nå. T.
|
THEA JORDAN (18)
I'm an adventurous and positive girl from Tønsberg, Norway. Last fall (2013) I decided to fly out of my comfort zone to live 10 months in Nova Scotia, Canada. With this blog I want to keep my family and friends posted on my everyday life in Yarmouth, Canada. I also hope this can be an inspiration and guidance for future exchange students.
Med denne bloggen ønsker jeg først og fremst og holde familie og nære oppdaterte på livet i Yarmouth, Canada, samtidig som jeg håper at dette kan være en inspirasjon og hjelp til andre som også har lekt med tanken på ett år i utlandet. Archive
July 2014
Categories
All
|