Jeg savner de teite, stygge, forsinka, overfylte, illeluktende bussene med grinete buss-sjåfører vi har i Vestfold (et godt eksempel på det jeg skrev om i forrige innlegg, håper ingen blir fornærmet av denne dårlige generaliseringen). "Tettstedet" jeg bor på er ganske lite, men stort i forhold til stedene mange andre utvekslingsstudenter har havnet på i Nova Scotia. Jeg bor som sagt 10 minutter unna både øvre og nedre sentrum, og har gangavstand til omtrent alt av fasiliteter. Jeg har verdens snilleste vertforeldre som er villige til å kjøre meg nesten hvor som helst og når som helst, så ingen sure miner. Jeg er kjempeheldig, men jeg savner muligheten til å sette meg på bussen. Det er kjedelig å måtte spørre om kjøre på grunn av elendig vær eller lengre avstander. Jeg skulle også gjerne tatt en tur i Farmandstredet snart. Da jeg var hjemme tok jeg det helt for gitt at jeg hadde et digert kjøpesenter 10 minutter unna. Alt jeg tenkte på var at når jeg kom meg ut i den store verden, til Canada, ville butikkene og utvalget være hundre ganger større (jeg er overlykkelig for at jeg i det hele tatt har et lite shoppingsenter her). Ikke misforstå meg, det her er et irrelevant savn, men det er morsomt å se. Jeg lover å sette større pris på både bussystemet (VKT) og Farmandstredet når jeg kommer hjem igjen.
0 Comments
I dag jobber verden på spreng mot fordommer. Jeg tror nøkkelen er å møte dem, ikke eliminere dem. Man bør akseptere at de ikke er fakta og være åpen for forandring. Fordommer er som regel assosiert med negative erfaringer, men fordommer kan også være positive holdninger. Jeg tror at det er fornuftig å ha fordommer så lenge ideene forblir kognitive tanker. Det er først når holdninger blir handlinger som medfører diskriminering, stereotypi og rasisme, at vi bør skamme oss over fordommer. Ellers ser jeg på fordommer som en innfødt egenskap som beskytter oss. Det er en del av overlevelse. Vi mennesker har en tendens til å ignorere bevisene som utfordrer det vi tror og antar (ofte i et negativt aspekt). Vi fokuserer ofte på det som bekrefter at vi hadde rett. Poenget mitt er at jeg tror at det er bortkastet å bruke masse tid og energi på å bli kvitt fordommer. Det er en automatisk reaksjon vi alle har. Jeg mener derimot at man bør godta at det kun er antagelser, positive eller negative, at det aldri gjelder alle og alt (verden er ikke svart og hvitt), at man enkelte ganger bør holde disse ideene sine for seg selv, og til slutt men ikke minst at man må holde seg innen for grensen. Ikke la holdningene påvirke oppførselen din i feil retning. Jeg er helt klart ikke en person som skal fortelle noen hva som er rett eller galt. Jeg har fordommer akkurat som alle andre, og handler ofte ut i fra det. Ja, jeg har nok gått på et par smell og prøver å lære fra det. Dette har vært et mye diskutert tema i de siste psykologitimene, og jeg tenkte det kunne være en liten tankevekker for flere der ute enn meg.
Dagens middag lagd av Mike. Vi spiser ikke ofte fisk, hvilket betyr at når vi først spiser det, smaker det ekstra godt.
Gratulerer så mye med dagen Ola. Håper du får en knall dag med masse kos og hygge! Du er storebroren jeg aldri fikk :)
I dag har vi også fri fra skolen på grunn av foreldremøter. Derfor skal Jennifer og jeg benytte oss av tiden til å gjøre ferdig prosjektet om Norge som skal framstilles neste uke.
Denne helgen har jeg vært i en "sweet sixteen" bursdag, sett et par filmer, vært innom The Shanty og drukket varm sjokolade, sett på byens juleparade, trent, jobbet med norsk prosjektet, campet med Lisa i TV-stua, spilt Wii med Chiara, gjort ferdig pakken som skal sendes til Norge i morgen, hatt koselige skypesamtaler med familie og venner, og sett "Catching fire" på kino med Lisa, Celine (Tyskland) og Yara (Nederland). Været i dag har grenset til snøstorm. Trodde jeg skulle blåse bort da jeg tuslet til treningssenteret. Jeg er i hvert fall klar for vinter; har lagt meg til med en dyne, teppe og sovepose.
God natt. Ha en fin start på uka! Dagens høydepunkt var nok å se pakken som lå på bordet da jeg kom hjem fra skolen, fra verdens beste besteforeldre. Mommo og besse tenker alltid på meg, noe jeg setter veldig stor pris på. Pakken inneholdt et koselig brev, sjokolade, kardemomme og en lenge etterlengtet brunost! Mommo har også vært så snill at hun har strikket sokker til meg. TUSEN TAKK, jeg savner dere masse og tenker på dere hver dag! Det blir spennende å se hva vertsfamilien synes om brunost og boller.
Hver måned har vi cirka to dager fri fra skolen på grunn av "foreldremøter". Skolen setter av en dag hvor foreldre kan komme å snakke med lærerne. I går hadde jeg derfor fri. Jeg hadde besøk av en annen norsk utvekslingstudent, Jennifer. Vi jobbet med prosjektet vårt om Norge som skal presenteres i desember. Senere på dagen dro jeg på plyometrics (gruppetime på treningssenteret - mye squats). Jeg var også og så Chiaras venn, Lydia, spille i en lokal teaterforestilling kalt "Camelot the panta", med Chiara og Mike og Tracys vennegjeng. Det kostet 15 CAD og var verdt hver eneste dollar. Teaterstykket var latterlig bra! Da jeg kom hjem skrev jeg ferdig julekortene, som snart er klare til å sendes.
For å si som de gjør i Canada, i dag hadde vi biff og polenta "for supper." De kaller også lunsj for "dinner". Mamma - nå har jeg forresten blitt så stor at jeg må skrive og ordne mine egne julekort...
|
THEA JORDAN (18)
I'm an adventurous and positive girl from Tønsberg, Norway. Last fall (2013) I decided to fly out of my comfort zone to live 10 months in Nova Scotia, Canada. With this blog I want to keep my family and friends posted on my everyday life in Yarmouth, Canada. I also hope this can be an inspiration and guidance for future exchange students.
Med denne bloggen ønsker jeg først og fremst og holde familie og nære oppdaterte på livet i Yarmouth, Canada, samtidig som jeg håper at dette kan være en inspirasjon og hjelp til andre som også har lekt med tanken på ett år i utlandet. Archive
July 2014
Categories
All
|