Vertforeldrene (hele vertfamilien) mine er enestående, og over alle forventninger. Er det ikke merkelig hvor kravstor man tillater seg å være ovenfor egne foreldre, framfor "andre" voksne personer? Det å komme inn i en ny familie har åpnet øynene mine for hvor høyt jeg verdsetter familien min, og alle de andre personene som sprer glede i hverdagen min.
Jeg har alltid blitt fortalt at familie er noe av det mest verdifulle en kan ha, men det er først nå jeg virkelig innser hvor sant det er. Ikke misforstå meg. Jeg har alltid satt stor pris på både familie, venner og nære. Det å være utvekslingstudent vekker mange tanker, som for eksempel viktigheten i å være takknemlig. Som det så ofte sies, "man skal ikke ta noe for gitt." Jeg er sikker på at alle en gang i ny og ne reflekterer over dette, men som de fleste vet, er det lettere sagt enn gjort. Jeg er utrolig glad for alt Michael og Tracy (vertforeldrene mine) gjør for meg. De viser hengivenhet og ansvar, kjører og henter, bryr seg om hvordan jeg har det på skolen, sørger på at jeg kler på meg nok så jeg ikke fryser, hjelper meg med lekser, kjøper inn favorittmaten min og mye mer. Denne overveldende omtanken, fikk meg til å tenke over alt foreldrene mine (inkludert familien) hjemme i Norge alltid har gjort, og fortsatt gjør for meg. Det er nesten skremmende se hvor mye jeg "tar for gitt". Når det gjelder foreldre, anser man det nærmest som deres "jobb" at de sørger for at du har alt du trenger og "vil" ha til en hver tid. For å sette det litt ut på spissen: Hvis jeg mister skolebussen en dag, tar jeg det som en selvfølge at foreldrene mine slipper det de har i hendene for å kjøre meg. I stedet for å takke for alle matvarene vi har i kjøleskapet som jeg liker, klager jeg over den ene tingen de ikke kjøpte, som jeg plutselig fikk lyst på.
Vertforeldrene (hele vertfamilien) mine er enestående, og over alle forventninger. Er det ikke merkelig hvor kravstor man tillater seg å være ovenfor egne foreldre, framfor "andre" voksne personer? Det å komme inn i en ny familie har åpnet øynene mine for hvor høyt jeg verdsetter familien min, og alle de andre personene som sprer glede i hverdagen min.
2 Comments
Mamma <3
10/30/2013 05:57:09 pm
Familien din lærer også mye dette året. Jeg opplever i alle fall å kjenne på hva du betyr for meg, Pia og Fiffi og jeg kjenner på savnet hver dag. Jeg gleder meg over det du får oppleve og er glad for at du har en så fin vertsfamilie, men jeg ser fram til at du er på plass hjemme igjen også! Det er først når vi er fra hverandre at vi oppdager hva vi setter pris på, hvor glade vi er i hverandre og hvor mye vi savner hverandre <3 Stor, varm klem fra mamma <3
Reply
Paps
10/30/2013 07:43:13 pm
Kjære Thea, det er riktig som mamma sier, at vi også lærer å kjenne på savnet. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg. Det er veldig hyggelig å høre / se at du har fått en så bra vertsfamilie og at du opplever mye fint og har det bra, men det skal bli veldig fint å få deg hjem igjen også. Faffa, Gretemor, Bitta, Roffen og Asle hilser. Veeeeldig glad i deg vet du <3
Reply
Leave a Reply. |
THEA JORDAN (18)
I'm an adventurous and positive girl from Tønsberg, Norway. Last fall (2013) I decided to fly out of my comfort zone to live 10 months in Nova Scotia, Canada. With this blog I want to keep my family and friends posted on my everyday life in Yarmouth, Canada. I also hope this can be an inspiration and guidance for future exchange students.
Med denne bloggen ønsker jeg først og fremst og holde familie og nære oppdaterte på livet i Yarmouth, Canada, samtidig som jeg håper at dette kan være en inspirasjon og hjelp til andre som også har lekt med tanken på ett år i utlandet. Archive
July 2014
Categories
All
|